Seks dager igjen til forventet fødsel idag. Vi venter, og Teddia venter. Hun er mye sliten nå - vil ikke på lengre turer, og trives ute på gresset i hagen.
Vi er fire tobente som ønsker å være hos henne og assistere henne under/etter fødselen. Men Teddia selv er nok innstilt på å gå i skjul og gjøre jobben aleine. På kjøkkenet har vi laget istand en valpekasse. Der håper vi Teddia vil føde - men hvordan skal vi få henne til å like og velge denne plassen.
Vi MÅ nok avgårde i dag og kjøpe grind. Tror det er lenge til barnebarn toger inn her og trenger beskyttelse mot trapper.... likevel må vi nok montere grind. Teddia og de kommende valpene trenger det. Tror vi må prøve å sperre henne inne på kjøkkenet en natt eller to. Selvsagt skal hun slippe å være aleine. Madrass og sengetøy ligger klart. Selv vil hun helst være UTE hele natten - på verandaen. Andre huskyer BOR jo ute - men Teddia er en "tam"-villmarkshund, og er godt bortskjemt med nærkontakt fra både mennesker og deres sove-plasser ;-)
Teddia hviler mye, og vi som er så heldige å få være nær den drektige, blir stadig sparket når vi legger handa på magen. Underlig - forunderlig... møte med nytt liv er like underfullt som møte med slutten på liv. Mysteriene vi tenkende vesner aldri kan eller skal bli kloke på.
Seks dager igjen... men ingen vet likevel når det hele setter igang -> -> ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar